Mølleøkt hver 10. dag

Skal løpe på mølle hver 10. dag for å bli like god som Ingeborg Kristoffersen, hilsen Kaggestad. Er det ikke det hun heter? Jeg husker ikke. Har løpt på mølle og hjernen min forvitret. 

Det er sant. Hun løp aerob/anaerob i 45-90 min på mølle hver tiende dag da hun var god. Da hun var best, mener jeg, hun er jo fortsatt helt vill i løpetrusa.

Dette bildet oppsummerer mitt forhold til mølle:

DSC_0168 (1) (576x1024)

Samt mitt forhold til treneren min akkurat nå. (Hjerte-hjerte <3 <3!)

Ikke bare det at jeg skal løpe jæveløkter på mølle både titt og ofte, men jeg misforstod økta også. 

Dette kan jo egentlig ikke misforstås:

1) Oppvarming.
2) 5 min løping tempo 13,5 (Skal være under terskel i alle 5 min.)
3)          “                      tempo 14 – 14,5. ( Skal ende over terskel i løpet av 5 min. Du skal bli tiltagende stiv.)
4)          “                      slipp deg ned på puls 140-150 i løpet av 5 min.
5)          “                      gjenta punkt “3.”
6)          “                      gjenta punkt “4”
7)          “                      gjenta punkt “3” og “5”
8)          “                      gjenta punkt “4” og “6”
9)          “                      gjenta punkt “3” – “5”  og “7”
10)        “                      gjenta punkt “4” –“6” og “8”
Serr? Må jo ha kvanteprosessor og supercomputer for å forstå det der. Er det noe jeg har i hjernen min om dagen, så er det kvanteprosessor.
Målet med økta er å venne seg til å løpe over terskel, bli litt stiv, men kvitte seg med syra uten å gå, ikke sant. Dette kan man ha bruk for i en… skal vi si… løpssituasjon. Og med løpssituasjon mener jeg kanskje aller mest 10 km – konkurranser, for ikke en gang Fandens Oldemor skal få meg til å finne på å ligge over terskel i løpet av den 3:19:59-maratongreia treneren min har fått for seg om dagen. Men nok om det.
Målet med økta forstår selv jeg. Selv jeg, NÅ, mener jeg, for akkurat nå forstår jeg ingenting.
Sa jeg at jeg har sovet to timer i natt?
Uansett, lagde visst en annen økt, jeg. Fordi jeg misforstod. Lagde denne, og ja, jeg tenkte at det fikk holde LENGE med 45 min jævelskap første gangen:
kvanteprosessor
Jeg tusla 30 min på oppvarming, økende fart og puls.
5 min: under terskel (13,3-13,5 km/t)
5 min: over terskel (13,9-15 km/t)
5 min: tuslejogg, få igjen pusten og eggstokkene og livsgnisten.
Gjenta dansen 3 ganger. Altså en slags kontinuerlig intervall fra helvete, ikke sant.
Så løp jeg faktisk til eggstokkene sprakk. Da måtte jeg stoppe opp litt. Dette var på 5 min under terskel tredje gangen, men det hjalp å jogge litt, så var jeg klar for å løpe nesten hele den siste over terskel i 15 (!) km/t.
Etterpå ville jeg knuse hele treningssenteret og filetere babyer i brødmaskinen på Joker.
DSC_0167 (1) (1024x619)
(Jeg ligger her ennå. Har ingen planer om å gjøre noe annet de neste tre ukene.)
FUCK MØLLE! Det er heldigvis ni dager til neste. På ni dager kan alt skje, det kan jo hende jeg faktisk er død, slik at jeg slipper.

 

Trim uke 35

Jeg fikk ME etter at mormor døde. Har stort sett spist opp følelsene mine med tonnevis av smågodt. Om jeg gikk tom, stakk jeg bare ut og kjøpte mer.

Mandag: Nei
Tirsdag: 5 km i skogen med Melvin, 36 min.
Onsdag: Nei, bortsett fra en gåtur i skogen på drøye timen
Torsdag: Nei
Fredag: Nei
Lørdag: Nei
Søndag: Formiddag: 2t 15 min tur i Østmarka med Melvin. Kveld: 10 km i Groruddalen, 60 min.

Totalt: 4 timer, 30 km.

Selv om jeg vet at ingenting får hjernen så greit på plass som en tur i våt myr med bikkja, har jeg liksom ikke gjort det likevel. Før i dag. Til skogen er det ca 1 km oppoverbakke, over E6, så er man der. Plutselig. Fra trafikk og moské og t-bane og folk, rett til ingensteder og allesteder, trær, myr og ingenting. Det er i skogen det er godt å være.

Jeg sa til kroppen før vi dro at alt som trengtes var maks 50 minutter i skogen, og vi kunne godt gå om vi ville.

Kroppen stritta i mot med alt den hadde på vei over E6. Den bare: Whoooot, skal vi ikke ligge horisontalt med 40 i puls og spise potetgull og spille Androminion til vi får krampe i fingrene? Skal vi drikke bort følelsene våre mens vi spiller Chopin på piano og gråter av sorg og glede om hverandre? Den bare: Marsj opp i puls og astmaanfall første 800 meterne. Men jeg tvang den videre. Sa at det blir bedre snart, vi må bare komme i gang igjen. Og etter de obligatoriske 50 minuttene, så bare: “Hei, kroppen, der er endelig den mystiske og hemmelige turstien til Mariholtet, skal vi ikke prøve den? Langtur?”

Den stien har vi lett etter en stund, for å si det sånn.

DSC_0171 (576x1024) DSC_0169 (576x1024)

Det er noe med det å stå midt i ei myr, være klissvåt på beina, klokka slutter å funke, mobilen slutter å funke, du aner ikke hvor du er, og rundt deg ser du bare fjellskrenser enten ned eller opp, og begge deler blir like håpløst å forsere.DSC_0177 (1024x576)

Mens man har på Why worry på øra, Garfunkel sin versjon, selvsagt, ikke Dire Straits.DSC_0166 (576x1024)

DSC_0178 (576x1024) DSC_0189 (576x1024) DSC_0179 (1024x576)

Man får liksom bare fokus på oppgavene. Det er så innmari spesifikt. Opp ei tue, over ei myr, sånn ja, opp her, ned her, ikke tryn, løfter Melvin over en bekk, tar en pause her i blåbærlyngen, kikker på himmelen, den ser mørk ut.

Da er det tross alt ganske OK å være til.

DSC_0168 (576x1024) DSC_0167 (576x1024)

Så ser man plutselig Oslo:DSC_0192 (1024x576)

Uten å ane hvordan man skal komme seg dit.

Det er fint. Tross alt.

På tirsdag er det begravelse. Etter det skal jeg få hjerte og hjerne på plass igjen.

 

Savn

Jeg savner humøret jeg var i denne dagen:

image

Jeg savner å ha denne historikken på klokka mi, nesten uansett når jeg sjekker:

image

Nå er det mer sånn her:

image

Hvis jeg i det hele tatt kommer meg utenfor døren.

Det blir bedre snart. For snart er det september, og sammen med månedsskiftet mars/april, er månedsskiftet september/oktober den aller beste tiden jeg vet om.

Det har å bli bedre.

Det handler jo om prioriteringer, ikke sant

Hvordan jeg rekker all treninga, spør du. Jeg gjør ikke det, svarer jeg. Men jeg har lært meg å gi litt faen.

Denne kleshaugen har skiftet mellom å ligge i et hjørne av soverommet, og i senga -altså ett bittelite skritt nærmere garderobeskapet vi kjøpte for halvannen måned siden- siden vi flyttet inn.

image

Ja, vi flyttet inn 1. juli. Og ja, vi har en malt gås over senga. Det er slik vi prioriterer. Hoi, her var det russiske tivolifarger i alle rom, vi må male to strøk lysegrått på tre vegger, to strøk mørkegrått på én vegg (slik vi har lært det i alle interiørbladene vi leser), og så bruker vi resten av den mørkegrå malinga til å male en mørkegrå gås på den lysegrå veggen over senga.

Kleshaugen kan fint ligge noen måneder til.

Eller vi kan bare bruke av den, så havner det til slutt i skittentøyet. Og når det blir fullt nok der, så havner det tilbake i senga igjen. Nyvasket, i det minste.

image

Jeg prioriterer heller å bruke livet mitt på tre timer i Østmarka en solskinnssøndag etter frokost på sengen klokken halv tre med fjorten episoder Arrested Development-maraton i bakgrunnen.

Og ja, det er selvsagt sjokolade og juice til frokost her i gården.

image

En vakker dag skal jeg fikse den haugen med klær. Jeg skal sikkert rydde opp i alle kremene og deodorantene og hårsprayene og hårbørstene og sånn (som jeg aldri bruker uansett) som fremdeles står i esker på kontoret også, men inntil jeg får gjort det, kjøper jeg bare nye klær og kremer og deodoranter og hårbørster.

Jeg finner jo ingenting. Særlig ikke nå, som jeg ikke finner hjernen min en gang. Den ligger jo der et sted, i Østmarka, kanskje. Får kjøpe meg en ny en så lenge.

Trim uke 34

Med fare for å skape litt dårlig stemning her, kan jeg fortelle at bestemoren min døde i går kveld. Nå som det var så god stemning! Så jeg er litt… surrete. Det blir riktigst å si. Surrete i hodet, og surrete i hjertet. Jeg kommer ikke til å si noe mer om dette.

Mandag: Skulle løpe 4000-3000-2000-1000 på terskel, men var sliten. Orka 4000 på 17:50 bare, så dro jeg på jobb.

Tirsdag: Løping var uaktuelt. Gnudde på ellipsa i 45 min (10*2 min-intervaller) og trente styrke 45 min. Gikk også en lang tur i regnværet på kvelden bare for å holde hjula (beina) i gang.

Onsdag: 7 km morgenjogg med hunden, driftsmøte og fæst på Dyna Fyr på kvelden, og med kvelden mener jeg hele natten, bortsett fra for min del, jeg er jo toppidrettsmosjonist og må alltid hjem og legge meg klokka midnatt.

Dette er Dyna Fyr:

dynafyr

Vi fikk fisk og vin til forrett, hovedrett og dessert.

Torsdag: Sov i skje med Melvin i fire timer etter driftsmøte dag 2 pga sosial overstimulans for resten av året.

Fredag: Rolig jogg med Melvin i skogen, ca 50 min på sti.

DSC_0140 (576x1024)

Lørdag: Jessheimløpet 43:59

Søndag: Langtur 21 km med Melvin, mest sti, litt skogsbilvei, noe asfalt. En fin tasletur på 2,5 timer med 131 i gj.snittspuls. Så døde mormor, og alt ble kaos i hjernen min.DSC_0128 (576x1024)

Totalt: 9 timer trim, fordelt på 80 km løping, 45 min styrke og 45 min ellipse.

Nå må jeg finne igjen hjernen og kanskje også hjertet mitt, tror de ligger i Østmarka et sted.