Lurer på om jeg skal begynne å produsere sånne inspirasjonsinnlegg, der jeg er en såkalt sterk og lykkelig og modig kvinne som sitter halvnaken i senga og ler flaut til selvutløseren klokken halv fem om morgenen og skriver inspirerte innlegg i store, rosa løkkefonter der jeg inspirerer alle til å bare smiiiileee litt mer inspirert, så blir alt bra.
Foto: Kristina Andersen
Eller kanskje bare legge ut bilder fra min forrige shoot? Til skikkelig inspirasjoooon, lzm.
Foto: Sophie Elise
Eller noen bilder av at mannen min tafser på meg klokken halv fire om morgenen, fordi vi er så inspirerte og lykkelige og glade for å se hverandre igjen etter å ha måtte være fra hverandre fordi man måtte dra på sponsa femstjerners tur:
Foto: Carolie Berg Eriksen
Hvorfor er du så sur, når livet er så herlig og jeg er så deilig!
Foto: Elise Bahia Gabrielsen
Javel, så begynner jeg å bli gammel og sur, da. Dagen min begynte rundt halv ti, da jeg våknet (av meg selv). Siden har jeg søkt rundt på internettet til inzpirasjooooon lzm, og nå er klokka halv tolv, og vi har fortsatt ikke kommet oss ut på løpetur. Melvin løp og gjemte seg i sengen, og jeg fant frem Sørlandschips og sjokolade. Til frokost.
Jeg har ikke noe i mot at folk legger ut bilder av seg selv halvnakne, altså. Tvert i mot. I alle fall ikke når folk er så pene som de er. Jeg gjør det selv, fordi jeg er jo så innmari tynn-og-pen. Men kutt ut det der inspirasjoooooonsgreiene! Kutt ut å kalle folk for “hjerter” og “fininger” og “cakepops” og sånn, bare fordi de oppsøker og godtar alt det mølet dere legger ut til enhver tid. Kutt ut! Dere har jo alt i hele verden (bortsett fra intelligens, utdannelse og en ordentlig jobb…) og det er bare dustete at sånne som dere skal inspiiiiirere til noe som helst, egentlig (annet enn hud, hår, negler, shopping og liksomtrening –> det som fyller livet med mening, ikke sant). Dere aner jo ikke hva det vil si å være stygg, tjukk og kvisete fjortenåring som blir fryst ut i skolegården? Hvorfor later dere som at fire lag med primer, foundation, pudder og lipgloss kan gjøre en kvisete fjortis lykkelig? Dere aner ingenting.
Jeg aner heller ikke så mye, men jeg vet i alle fall at det beste er faktisk nesten til enhver tid å holde fullstendig kjeft. Nå holder jo ikke jeg særlig kjeft her inne, og jeg kan ha ment både to og tre ganger at løping kan gjøre også deg lykkelig, men det er alt. Det er faktisk alt jeg gidder å projisere på dere (unnskyld for at jeg bruker så vanskelige ord, men hvis du ikke vet hva det betyr kan du bare slå det opp på internettet).
Jeg er så lei av å måtte bli inspirert av dere, når den eneste forskjellen på meg og dere er at dere har alt dere måtte ønske dere (fordi dere aldri ønsker dere noe ordentlig, noe som faktisk gir mening) mens dere flyter rundt i kosmos og vet ingenting.
Nå må virkelig jeg og Melvin ta den joggeturen. Det er jo bare 6 timer til SRM, og vi har masse hviling å gjøre unna før det.
Er ikke den gamle, helt vanlige sportsbehåen min fra Pierre Robert (kjøpt på Meny) og den halvnye løpeshortsen min fra H&M (montert av små, sultne, overarbeidede barn fra Bangladesh) fine? Det er de jeg prøver å vise frem her, og jeg håper jeg klarer å inspirere nettopp DEG til å kjøpe helt vanlig treningstøy!
