Prosjekt: 10 km på 45 min

Mensenløp

image

image

image

image

image

image

image

imageKjører kombinasjonen mensentruse/generalprøve 10 km i 8 minus -ulltruse i dag.

Fikk mensen (er så inspirert til å snakke om mensen etter en sesong med Kollektivet på tv2) i dag, er uggen, drakk meg full på bayer i går. Uggen <3

MEN LØPE SKA’REM!

Nei, svigermor, det ble altså ingen barnebarn denne måneden heller. Jeg driver ikke med sånt.

Ok. Nå må jeg kjøre i 50 minutter hver vei for å løpe 10 km, jeg er hun med den røde stripen i snøen etter meg. Tipper det blir litt som å føde? Skal bare tygge en haug med jern først.

Ok. Også må jeg bare beklage dette innlegget. BEKLAGER INNLEGGET OM MENSEN.

Godt at jeg tar vinterkarusellen så seriøst.

Mensen <3

VK5: Bjørkelangen

Først og fremst, etter tips fra Mari gikk jeg og kjøpte meg et par isbrodder. En gammel dame som meg kan jo ikke løpe på glattisen og brekke hofta og lårhalsen. Isbroddene var en suksess å løpe med! Jeg var uredd på glattisen, og følte at jeg fikk bedre fotfeste der det var litt løssnø. I nedoverbakken var jeg uredd, og tok igjen alle de jeg lot komme forbi i den lange seige oppoverbakken, den jeg faktisk gikk i stedet for å løpe.

DSC_0010 (1024x778)

 

Kjøpt på Clas Ohlson for 149 schpenn, Ice Runner fra SpringYard, verdt sin vekt i gull på glatt snøføre.

DSC_0009 (1024x543)Beste av alt, man merker ikke at man har dem på når man løper, annet enn at de lager en deilig knirkelyd. Tunge er de i alle fall ikke.

Viktigst av alt: Jeg løp halvannet minutt bedre enn i fjor! Halvannet minutt på en 8-kilometer er veldig OK.

Det har vært litt trøbbel med å overføre alt til den nye bloggplattformen, ser jeg. For eksempel har noen overskrifter og bilder blitt borte, men Service Desk (les: Mannen) skal se på det mens jeg er på jobb i kveld. Og dere med epostabonnement? Sorry, men jeg tror ikke dere har epostabonnement lenger. Ikke veit jeg. SÅNN, NÅ KAN DERE KOMMENTERE OGSÅ! (Hadde visst haket av at det skulle IKKE gå an, dustete).

Men tilbake til det som er gøy!

Her er resultatene fra Vinterkarusellens femte løp i går på Bjørkelangen. Klasseseier (var mange med der, som du ser) og tredje plass totalt. Slått av en førtiåring fra SK Vidar, og en fjortis! Jeg hater førtiåringer fra SK Vidar, de er jo spenna gærne. Oppdatert: Her er Kondisartikkelen.

Da jeg våknet klokken halv åtte i går med halsen full av kaktuser, bestemte jeg meg vel egentlig for å droppe alt som har med løping å gjøre. Men så snøt jeg meg bare, la meg igjen, sovnet, og våknet kun snørrete, og med lyst til å løpe. Kunne jo bare bruke snørra som en unnskyldning, slik jeg alltid finner på unnskyldninger når løpene og universet går i mot meg.

Jeg hadde med fullt støtteapparat og det gikk jo bra, selv om jeg uansett hvor langt jeg løper ALLTID må kaste opp de siste 800 meterne. Alltid! Her kommer det noen bilder:

DSC_0051 (1024x683)

 

God stemning.DSC_0054 (1024x683)

 

Linselusa, klar for innsats:

DSC_0022 (1024x683)

 

Med disse nye greiene på beina er det vinn eller forsvinn:DSC_0024 (1024x683)

 

Så gikk startskuddet, og finner du hun i rosa som så frekt alltid legger seg i tetsfeltet?DSC_0037 (1024x683)

 

Mange har løpt av gårde…DSC_0062 (683x1024)

 

Målområdet, har fått ordentlig scanneutstyr nå. I fjor måtte vi stå i kø og bli scannet manuelt, men nå er det andre boller:DSC_0068 (1024x683)

 

Jeg hadde bestemt meg på forhånd for å prøve meg på 4.40-fart, som vil si målgang på 37.20. Det gikk akkurat ikke, jeg kom i mål på 37.35, men er fornøyd likevel. Jeg gikk jo opp bakken!

Tror ikke pulsbeltet mitt var helt i orden, for jeg levde såvidt under løpet. 128 i gjennomsnittspuls? Tror ikke det.

 

lopingSamma det. Løpet kan du se på Endomondo, her.

Jeg er så usportslig at jeg løper forbi damen foran 150 meter fra mål:

I godt driv over målstreken:

DSC_0083 (1024x683)

Imens har det blitt natta:

DSC_0053 (1024x683)

 

Sliten, men fattet:

DSC_0090 (1024x683)

 

Ser du, hvor gøy det er å løpe når man har med seg så bra Støtteapparat? Etterpå måtte jeg spise matpakken Mannen hadde laget til meg, selv om jeg hadde mest lyst til å kaste opp. MÅ.SPISE.SMØR.OG.OST.ETTER.LØP. Sånn er reglene. Fett og proteiner og karber og hjem til hjemmelaget pizza, ikke sant.

Ble SÅ glad for at det stod M på knekkebrødet mitt!

DSC_0103 (2) (1024x683)

Jepp, akkurat så søte og klissete er vi faktisk, at vi skriver klissete kjærlighetsdikt i matpakkene til hverandre.

DSC_0112 (1024x683)

 

Ekte kjærleik, ikke sant. Go that extra mile osv.

Det var alt, og det var mer enn nok for i dag. Nå må jeg på jobb. Og jeg har bare én ting å si: Sentrumsløpet i 4.30-fart: jeg ser deg nok.

Hytteplansjømila – og kroken på løpedøra

Herregud, det må jo sies noen ord om Hytteplan i går. Det må jo det. Løp vi på en forblåst øy ute i havgapet? Det føltes slik.

Aldri før har jeg ønsket å bryte et løp etter bare 200 meter. Og de gikk liksom i nedoverbakke…

Dette været var jo plagsomt nok:

20121021-115535.jpg

Men regn er bedre enn vind, og i går var det både vind og regn. Man skal vel ikke skylde på forholdene, for de skal man forberede seg på. Sannheten er at jeg ikke burde løpt i det hele tatt i går. Allerede på oppvarmingen skjønte jeg det, men så er jeg så sta og jeg har jo betalt og jeg er jo allerede på plass nesten i Hønefoss, ikke sant, også er det bare 10 små kilometer igjen, så kan jeg hvile. Beinet protesterte, kroppen protesterte, og sannelig om ikke forkjølelsen bare: NÅ GIR JEG BÅNN GASS PÅ SNØRRPRODUKSJONEN!

Et godt perseutgangspunkt. Eh, nei.

20121021-115451.jpg

(Jeg håper du legger merke til at jeg tok igjen mange på slutten (på bildet).)

Før første 2 km møtte jeg første som brøt, og etterhvert møtte jeg mange. Jeg tenkte kun: Nå bryter jeg, nå bryter jeg mitt første løp, se, jeg bryter, nå må jeg bryte, dette gidder jeg faen ikke mer, jævla drittløp.

Ja, jeg bannet.

Men man bryter jo ikke! Det er det mest taperaktige jeg vet om i hele verden når folk bryter! Om folk så knekker begge beina, får de se og krabbe seg til mål! Om de faller og slår bakhodet og havner i koma får de se til å finne noen som kan bære dem over målstreken, for MAN BRYTER FAKTISK IKKE.

Dette mener jeg.

Man kan velge ikke å stille likevel (selvinnsikt), men hvis man først stiller, på tross av alt, så bryter man aldri. Folk som bryter fordi de ikke perser er faktisk de ekleste menneskene jeg vet om i hele verden, det er sikkert de samme som har fjorten doktorgrader (før fylte 32), fire unger (før fylte 28), et lykkelig ekteskap og et vakkert hus, og DE MÅ PERSE HVER GANG, hvis ikke gidder dem ikke å prøve.

Siden det å ikke bryte sitter i ryggmargen min, tok jeg det bare litt roligere. Ved 4 km kom vi rundt en sving og på Steinsletta (?), og der var det ikke noe motvind! Føltes som om sjelen fikk ro og jeg bare: Er det egentlig sånn det er å løpe? Men lykken var kortvarig, etter 6 km tok vi en sving til høyre igjen, og vinden bare: HELLO I’m here to make you buuuuurn.

Jeg kjempet, og kjempet, og da jeg passerte 9 km, var det nedtelling hver hundre meter. Jeg elsker nedtelling! Det er bare å manne seg opp, for de siste 200 meterne går rett oppover, og det er jo bare gøy. Opp er gøy! Selv om jeg ser at jeg brukte drøye ett minutt på de siste 100 meterne… Ja ja.

20121021-115503.jpg

Det ble ingen 45 min på meg, og det ble heller ingen pers, det skjønte jeg nok allerede lenge før jeg startet. Persen fra Sentrumsløpet står fremdeles. Men jeg persa ved å i det hele tatt stille opp, synes jeg, for ikke å snakke om å fullføre. Og det er så rart at jeg synes dette løpet var så ille, for det var så mange som persa! Les om løpet i Kondis her. Og her er Nike-aktiviteten min.

Nå er det løpepause. Jeg skal ikke løpe en eneste millimeter på 4 uker. Dette er helt sant, og det kommer til å plage meg noe helt forferdelig (og dere, for jeg kommer til å syte og klage!). Jeg hadde så vondt i beinet i går at jeg ikke klarte å sitte i ro. Jeg er så forkjøla nå at det spøker for eksamen i morgen. Kroppen sier fra at nok er nok, og jeg skal, for én gangs skyld (som jeg vet mange av dere vil si) lytte til den. Det blir styrketrening (pullups!), sykling og forhåpentligvis snart skigåing på meg, så skal jeg se om jeg kan løpe noe på Jessheim i november. Men først skal jeg bli helt frisk i respirasjonssystemet mitt.

Ja, jeg dropper Lørenskog halvmaraton neste helg, selv om det er på hjemmebane, en litt kronglete løype som jeg persa på i fjor. Jeg dropper den med tungt hjerte. Men siden Jessheim også er en slags hjemmebane (er jo derfra, må vite), får jeg ta det igjen der.

Nå må jeg finne ut hva jeg gjør med den eksamen i morgen. Går det an å ringe legevakten og si at jeg løp meg i hjel? Er liksom ikke syk (har ikke feber), men syk nok til at jeg ikke får sove fordi jeg drukner i eget gørr, og til at det er slitsomt å både forberede og å sitte med eksamen. 2 uker lenger tid ville vært gull. Faktisk er jeg i såpass dårlig form at jeg nesten tenker at jeg trolig egentlig hadde 45 inne i går, hadde det ikke vært for… alt. Nei, man kan ikke tenke det. Alexander Dahle Oen hatet når folk sa sånn, og jeg hater når folk sier sånn.

Andre som har løpt Hytteplanmila:

Siri

Silja

Oppdatering, nå også med bilde fra før start:

20121021-200055.jpg

“Virk da, dustebein, virk!”

Foto: Stian Hallén, mannebeinet, privatsjåfør, support og psykologen til Siri (og oss alle).

Herremåltidfrokost

Et alldeles nydelig herremåltid er på vei ned i maven nå as we speak:

20121020-094757.jpg

Ja, jeg spiser ovnsstekt torsk til frokost. Ja, jeg har uanstendige mengder meierismør i bunnen. Ja, jeg har med de grønnsakene jeg synes passet best. Nei, jeg hadde ikke purre. Hadde jeg hatt nøtter, hadde jeg puttet det på også.

Det eneste jeg aldri noen sinne har likt, er torsk. Det må jeg gjøre noe med. Jeg kan ikke være 30 år og ikke like torsk! Barnslig.

20121020-094818.jpg

Jepp, gratinert i chilisaus ble dette veldig godt. (Det er juks med chilisaus, da. Hva er det som ikke blir godt med chilisaus, liksom?) Tar jo ikke noe tid å lage heller, fikser seg sjæl inni ovnen, mens jeg fletter håret og prøver tightsen. Nam!

Løpere må like torsk, sånn er reglene. Apropos løping. Jeg prøver virkelig hardt å motivere meg her jeg sitter. Det regner, er 5 grader ute, jeg har vært pottedett i desa i hele natt, og beinet protesterer etter den vesle testturen jeg hadde på mølla i går (3,5 km på 15 min). Alt ligger an til å bli en god Hytteplandag.

Eh, nei.

Det skal i alle fall ikke stå på spisinga.

#Instafun

Andreas Thorkildsen er den morsomste Instagrammeren jeg vet om. Ikke bare drikker han uhorvelige mengder med kaffe (helst sammen med andre kjendiser), men han legger ut fantastiske bilder av mopsen(e?) sine, også:

20121019-175809.jpg

 

Dette er en slags åpning på det jeg egentlig skal si, slik at jeg slipper å ta flere bilder av meg som studerer med fett hår og kaffeflekkete klær i et enormt kaos av oppvask, skittentøy og syltetøygris, mens jeg spiser spaghetti med ketchup og holder én syndig hånd nede i… sjokoladeposen, samtidig som jeg klamrer meg fast i en kopp med beroligende kamillete og korser meg i bønnfallende ydmykhet i retning de høyere makter:

 

Jeg har tre nært forestående mål:

- Perse på 10 km (i morgen)

- Overleve eksamen og beholde sjelen noenlunde intakt (mandag)

- Klare 1 pullup (innen november)

Tvi, tvi.