Jeg tør nesten ikke skrive det en gang!

Men uken etter prosjekt 42 kilometer asfalt var gjennomført, var jeg støl. Gud bedre, så støl jeg var, i alle fall på mandag-tirsdag-onsdag. Dessuten var jeg opptatt med slike ting som studenter er opptatte av: Pensumlesing, obligatoriske fremmøter, oppgaveskrivings, og forsøk på å få de økonomiske endene til å henge sammen (jeg jobbet fem dager den uken).

Alt dette gikk selvsagt ut over treningsgleden.

På onsdag forsøkte jeg å jogge, men da jeg hadde løpt omkring 3 km ble det for fristende å ta bare 200 meter til for å komme opp og hjem og drikke te, i stedet for å ta 15 km til, for å komme langt bort.

Onsdag: Løp 3,25 km. Kortere løpetur har jeg ikke hatt siden vi løp Cooper’s på videregående. Neida!

Lørdag: Løp 9,2 km, dette var intervaller ute. Mer om den kan leses her.

Søndag: Løp 12,1 km. Tror dette til og med var på mølle.

Nå burde jeg være opptatt med “prosjekt 10 på 45″, og jeg tror sannelig jeg skal ta med lille-poo på en liten joggings opp til benken, og ned igjen. Det er en fin 8 kilometer i fint vær i fin skog. Både jeg og Melvin har blitt litt feite i Surnadal, og KK-Mila er jo allerede på lørdag! Man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at å løpe fort og langt er vanskeligere når man er feit.