I det ene øyeblikket har jeg adhd og står opp klokken fem, er ute og GÅR til Oslo klokken syv (busskort, vet dere, sparer på hundrelappene for tiden), henger på Blindern i ti timer (uten å gjøre så veldig mye fornuftig, egentlig), før jeg oppdager at jeg har jo en allerede en betalt middag fra valgfri Blindern-kantine igjen på et klippekort fra… noen semestre siden, spiser middag, blir altfor mett, og kjempetrøtt, og drar hjem og sover middag i tre timer.

Og slik går dagene.

Nei, forresten. Det er ikke slik dagene går. Jeg jobber fem dager denne uken. I tillegg til å ha mer enn nok å gjøre med masterprogrammet i sosiologi, faktisk henger jeg så langt etter at jeg ikke en gang vet hvor jeg skal begynne. På fritiden løper jeg maraton. Jeg har blitt en slik. Superstudenten. I’m supah, som han i South Park synger. Det betyr at når de narkomane utenfor blokken min bestemmer seg for høylytt å deale narkotika rett utenfor soveromsvinduet mitt i femtiden om morgenen, er det på tide å stå opp og starte dagen for min del.

Jeg har allerede meldt meg på flere løp. Første løp er kjerringmila, som er en liten tur rundt på Bygdøy den 15. oktober. Der skal jeg selvsagt sørge for å begynne i første pulje, så jeg slipper å albue meg frem gjennom de ca 2000 andre sidrumpa damene som plutselig har fått det for seg at de skal ut og løpe en mil før de skal tråkke rundt i høye hæler på shopping og champagne etterpå. Jeg har planer om å pushe 45-minutters-rekorden jeg prøvde å sette her en annen dag. I tillegg snuser jeg litt på mulighetene for en liten tur rundt i Bergen sentrum, på fjerde del av Bergen Maratonkarusell den 22. oktober… Hel eller halv, tro?

Ja, også har jeg selvsagt allerede meldt meg på Oslo Maraton 2012, siden jeg fikk 42% rabatt fordi jeg var så flink og løp 42 kilometer her om dagen. Best å være føre var. Folk maser så mye om graviditet og ekteskap at jeg blir helt snørrete og får brekningstendenser hver gang noen tar det opp. Opptatt med å løpe, ser dere vel?

(Sånn teknisk sett kan man vel både gifte seg og få unger selv om man løper maraton, men det gjelder å bygge videre på de stupide vrangforestillingene folk fortsatt har.)

Har også tenkt litt på Jessheim vintermaraton i slutten av november. Tenkte på den i fjor også, men oppdaget til min store frykt at ikke bare var det 20 minusgrader på den tiden i fjor, men de ca 100 som løp både hel og halvmaraton faktisk pleide å løpe ganske bra. Jeg ville risikert å ikke bare løpe helt alene, men også komme helt sist, såpass sist at de sikkert hadde pakket sammen løpet og reist hjem og dusjet og spist middag før jeg i det hele tatt hadde kommet i mål. I fjor ble det med tanken. Viktig å debutere i et løp der man garantert ikke kommer sist (Oslo er fint sted å begynne, siden der “løper” alt som kan krabbe og gå), og garantert ikke løper helt alene i en to-fire-timers tid.

I år skal jeg tenke litt til på Jessheim vintermaraton. Jeg elsker dessuten å løpe i minusgrader.

Sentrumsløpet er og blir en selvfølge like stor som at det går mot vår, og klarer jeg ikke 45-minutters-grensen min på kjerringmila, skal jeg i det minste få det til i april 2012.

Melvin har det helt strålende i Surnadal, han løper rundt i en stor hage etter ikke mindre enn fem tisper. Jeg er så opptatt at jeg knapt nok har tid til å ofre ham noen tanker, men det tar jeg meg selvsagt tid til likevel.

Egentlig har jeg lyst til å løpe meg en tur, men jeg har fremdeles litt syre i bena. Kan jo løpe likevel, selvsagt, og det kommer jeg til å gjøre i morgen.

Er det flere løp jeg burde tenke på å henge meg på? Viktig å holde koken, vet dere, så jeg slipper å bli gift.