Uken før maraton handlet mye om… maraton. Så klart. Ikke til å unngå.

Langturen er og blir viktigst før et slikt løp. Uten de få lange turene jeg fikk til (3 stk, hvis du tar med 26, 32 og 35-kilometerne) hadde jeg aldri i verden fått vite hvordan kroppen virket som løpeverktøy etter en tretimers tid på joggeskoene.

Til alle dere som sier noe annet: Drit i intervaller og korte turer. Kjør langt. Det du ikke har gjort med formen et par uker før maraton, får du i alle fall ikke gjort uken før.

Det fine med å løpe langt, er at halvmaratondistansen føles som en latterlig kort distanse etterhvert. Det hjelper å ikke være fullstendig demotivert og deprimert når man skal gjøre akkurat det samme en gang til, etter å ha løpt 21 km. Det bør løpes såpass langt at man vet hvordan kroppen kjennes på 35 km. Det var også der jeg fikk mitt mørkeste øyeblikk under løpet i går, helt sikkert fordi det var så langt jeg noen gang hadde løpt i forkant. Det sies også at det ikke er noe vits å kjøre gjennom en hel 42-kilometer i forkant, det er visst mer ødeleggende enn til hjelp, men likevel. Det er vel en grunn til at etter at jeg hadde løpt 26 første gang, hadde jeg ingen problemer med 26 km igjen. Etter å ha løpt 32 en gang, synes jeg 32 gikk greit. Og i går ble alt slitsomt etter 35. Hvis man løper 42 vet man i alle fall hvordan det føles.

Det skal vel uansett litt motivasjon til for å klare å jogge 42 km sånn helt for seg selv en vanlig ukedag. Det er mye drahjelp i at 3000 andre er ute og jogger, for ikke å snakke om de “pårørende” til disse 3000 andre som står og heier (kult at navnet står på startnummeret, var ikke få vilt fremmede som ropte: Heia heia Matilde, kom igjen, bra fart, stå på, du er TØFF! Det var så klart veldig hyggelig.)

20110926-095239.jpg

(Bildet: Mye intervalltrening kan gjøres sammen med hunden? Jage en ball sammen, for eksempel).

Mandag: Løp 16,5 km på mølle (hvem gidder å løpe halvannen time på mølle, egentlig? Jeg. Fordi det regnet og blåste i vinkel.)

Tirsdag: Løp 14,2 km (kupert, til Mariholtet, sammen med Øyvind)

Onsdag: Løp 10,1 km (asfalt)

Lørdag: Løp 35 km. Ny rekord. Føltes godt, og følte meg klar til maraton 8 dager senere.

Nå venter et fokusgruppeintervju på meg. Etter det venter en full kveld på jobb. Når jeg kommer hjem har mennene dratt. Melvin skal på høstferie i Trollheimen sammen med Soknepresten i Surnadal.

Jeg kommer til å dø av sorg og smerte.