Trim uke 37

På tide å roe ned egget litt.

Mandag: Kveldsjogg til Lørenskog i pøsregn. 7,2 km, 5:56 min/km.
Tirsdag: Gaupekollen Opp
Onsdag: Sognsvann Rundt Medsols, 1 runde
Torsdag: Styrketrening, 1 time
Fredag: Ei rolig mil med Melvin i Alnaparken, 6:18 min/km (137 i gj.snittspuls)
Lørdag: Jobbarrangement fra 08- ehm. 06 dagen derpå. 30 min styrke/kondisjonstrening med alle, i pausen mellom kurs og middag tok jeg t-banen til et sted jeg aldri har vært før, og jogget hjem med bag og full pakke. 6 km, 7:13 min/km.
Søndag: Hviledag

Totalt: 6,5 timer trening: 46 km løping og 1,5 timer styrke (stjerne i boka).

Dette er Mokko. Mokko Filioko, faktisk. Jeg møtte henne på Sognsvann. Hun er en Bordeaux Dogge, og jeg fikk lov til å skvisekose med snuta hennes ganske lenge før jeg måtte løpe litt.

image

Dette er Melvin. Han er en helt annen type hund. Jeg møter ham hver dag. Tror han ville gått godt overens med Mokko.

image

Her er programmet mitt siste 10 dager før maraton:

Onsdag 10. sept.: 8-10 km konkurranse. (Sognsvann?) Usikker på om du løper bakkeløp tirsdag 9. sept.. Faller Sognsvann bort? Usikker på planene dine her.
Torsdag 11. sept.: Kort rolig jogging, f.eks. 45 min sone 1-2. (Puls < 150)
Fredag 12. sept.: ——– “ ——-
Lørdag 13. sept.: Fri. Eget opplegg.
Søndag 14. sept.: Kort rolig jogging, f.eks. 45 min sone 1-2. (Puls < 150)
Mandag 15. sept.: ——– “ ——-
Tirsdag 16. sept.: 3 x 1000 m Lange pauser. (4 min)
6 x 300 m Lange pauser. (4 min )
Onsdag 17. sept.: Hviledag. (Event. en kort dilt med Melvin)
Torsdag 18. sept.: En langjogg, 60 – 90 min.. Legg inn 10 min sone-3 (puls ca 165) omtrendt midt i joggeøkten.
Fredag 19. sept.: Hvile, spise karbo, sove. Event. en rolig kort dilt med Melvin.
Lørdag 20. sept. Lykke til !!!
Her kan du se andre tips om hvordan du trener uka før maraton. Programmet er ganske likt mitt. De har sikkert stjålet det fra treneren min.
Jepp, på programmet mitt står det 3*1000 + 6*300 i dag, med lange pauser for å kurere gruff. Dessuten står det at jeg skal hvile og spise en del. Jeg er i gang med det allerede. Det er kanskje det aller beste jeg vet med oppkjøringa til maraton. Hvile & spise <3

SRM 1 runde: 13:51

Jeg skulle jo løpe 3 runder på Sognsvann i går. Det orka jeg ikke, skulle det vise seg.image

Foto: Den Mystiske Treneren.

Startet i en treg pulje for å ikke la meg rive med fra start, men etter 1 km ble det ganske klart jeg ikke skulle løpe 9 til.

Så da holdt det med én runde, og jeg tenkte at jeg fikk vel perse, da? Det er tross alt 14 måneder siden sist jeg løp så fort jeg kunne rundt Sognsvann. For halvannet år siden sleit jeg med å komme meg under 14 minutter. Da jeg leste av brikken i mål på 13:51, var jeg altså ganske så greit fornøyd med 15 sekunders pers, selv om jeg egentlig la ut på en tre runders fra start og egentlig ikke prøvde på noe som helst. Tok igjen to og en halv pulje før mål. Neste gang tror jeg at jeg skal være litt mer realistisk før start mtp hvor mange runder jeg faktisk kommer til å løpe.

Her er gjennomføringa: sognsvann1

Syrefest!

Her er resultatene. Dem finner du også her.

sognsvann

Plass nr 7, av 34 damer som løp én runde. Helt i orden!

Nå skal jeg spise karbohydrater og hvile helt til maraton neste lørdag. Nemlig. Det er noe som heter å hvile seg i form. Det jeg ikke har får trent opp nå, får jeg ikke trent opp likevel.

Gaupekollen Opp

Jeg løp Gaupekollen opp i Maridalen i går ettermiddag, sammen med en hel haug (minst tre) andre spreke jenter fra OSI. Jeg har aldri løpt Gaupekollen før. Faktisk. Det har liksom ikke vært rom for det midt innimellom Drammen halvmaraton og Oslo maraton.

Men i år er Gaupekollen en del av oppkjøringa.

Løypeprofil og puls:
image

Jeg er ganske dårlig genetisk disponert til å løpe oppover i terrenget. Det er noe med å stokke de lange beina mine oppover. Jeg får syre og har mest lyst å legge meg ned på midten av løypa og dø hver gang. Til tross for dette, fortsetter jeg å løpe motbakkeløp så ofte jeg kan, fordi 1. Jeg tar det ikke så himla seriøst, 2. Det er bra for formen (bortoverformen), og 3. Man blir flinkere til det man øver på, selv om man aldri blir superflink.

Gaupekollen er en bortgjemt sti opp omtrent ved den litt mer kjente Mellomkollen i Maridalen. Ikke en gang de lokale vet om Gaupekollen. Det er en hemmelig naturperle, rett og slett.

Det eneste jeg visste før start, var at stien var 3,2 km opp.

Det er forøvrig det eneste man trenger å vite før start.

Jeg har startet løp før og visst mindre enn dette. Det går helt fint. Her er gjennomføringa:
image

Før start varmet jeg opp sammen med Silja og Cecilie fra OSI. De er begge veldig spreke oppover. De har liksom et ekstra gir? Motbakkegir? som jeg ikke har. Samma det. Cecilie løp Nordmarkstraver’n på lørdag (tre mil, tusen høydemeter, mest sti) og Sørkedalsløpet forrige tirsdag. Det er veldig sprekt å løpe tre løp på ei uke. Dessuten har hun poppa ut to unger på mindre enn tre år. Cecilie er i form.

Starten på motbakkeløpene er alltid litt kaotisk. Det er lov med kun 100 deltakere i Maridalen, fordi det er et naturreservat. Når hundrevis av terrengglade nerder tramper om kapp oppover i skogen, gjør det gjerne naturreservater til å være alt annet enn naturreservater lenger. Selv om vi bare er 100 stk, vet vi at det blir trangt og kø. Det gjelder å posisjonere seg til vi kommer til stien.

Første 500 m er slake på grussti. Jeg passet meg for ikke å brenne alt kruttet her, men løp nok litt fort ut likevel. Inn i skogen ble det trangt, og jeg fulgte bare rumpa til Cecilie, kanskje en kilometer. Så ble det bratt, og Cecilie forsvant. Jeg og Silja holdt følge en stund. Etter totalt 2 km ble det veldig bratt, Silja peisa på, men jeg tok henne igjen på flata.

Silja: Sånn ja, hold den farta!
Matilde: Hold snavla på deg.

Neida, sa ikke det. Veit jo at hun tar meg uansett.

Så ble det så bratt at jeg trodde det var tull. Rett og slett tull. 125 høydemetere på 1 km. Det regna og var sleipt og glatt, men O-skoa sitter perfekt i terrenget, og jeg hadde til og med husket å teipe sammen hælene mine med compeed. Silja forsvant forbi.

Silja: Få opp frekvensen på de lange beina dine! Hold tempo!
Matilde: Hold kjeft!

Jeg hadde virkelig nok med å overleve syreangrepet i beina mine.

Så på klokka at jeg bare hadde løpt i tyve minutter eller noe sånn da den verste bakken var over. Møtte darlingen til Siri oppi høgget der, han var på vei ned igjen, og da kunne det vel ikke være så langt igjen?

Hallén: Kom igjen nå, bare 200 meter igjen! Heia Matilde!
Matilde: Saklig, når noen sier det er 200 meter igjen, er det alltid 500 meter igjen. Eller mente du 200 høydemetere?

Så så jeg opp, hørte folk i målområdet der oppe, og da trodde jeg for alvor at noen spøkte med meg. Opp HER? Er dette tull? Det var helt sjukt bratt de siste 300 meterne.

Kom i mål på ca 26:56, i følge garmin. Har ikke sett noen resultater noe sted ennå, men tror det stemmer ganske bra. Oppdatering: her er resultatene.

Cecilie kom under 24, og Silja kom vel ca ett minutt før meg i mål. Hun siste OSI-jenta snakker vi ikke om, for hun spretter både opp og bort så fort at det ikke er morsomt en gang.

Jeg er fornøyd. Beste kvinne satte løyperekord i fjor på 18:28, da var nok været betraktelig bedre. Jeg beregnet ut fra det at jeg kom til å bruke over 30 minutter opp, så jeg er godt fornøyd med sub 27. Jeg oppdaterer så fort jeg ser resultater og løpsrapport noe sted.

Dessuten hadde vi det ufattelig morsomt på veien ned igjen. Helt til Cecilie tråkka over. Marka, ass.

Her er et bilde av beina mine etter at jeg har dusja. Neida. Joda.DSC_0273 (1024x576)

 

Det er jo gøy å herje litt i gjørma, uansett.

Her er meg og Silja vel nede igjen. Silja er blid, jeg later som jeg er sur:DSC_0269 (1024x576)

 

Nå skal jeg straks løpe noen runder rundt Sognsvann i overfart. Det blir vondt. Jeg har fått ut det meste av gruffet i kroppen fra i går, men trolig ikke alt. Man får kanskje uansett aldri ut alt.

Ja, også har jeg meldt meg på Skjennungstua opp, det siste løpet i motbakkecupen. Løper jeg det også (første tirsdag i oktober), har jeg faktisk løpt alle løpene i årets cup.

Jeg anbefaler alle å løpe Skjennungstua opp. Med alle mener jeg så klart maks 100. Det går på grusvei, er ikke helt grusomt (pun intended) bratt, og på toppen er det full bevertning med mat og drikke og hjemmebakst. På vei ned igjen må du ha hodelykt og godt humør.

Stay tuned!

Trim uke 36

Jeg bare peisa på og løp 106 km forrige uke, jeg. Hadde liksom EI uke å gjøre det på nå før maraton, og siden det ikke ble noe av forrige uke, fikk det bli nå. Tusla for det meste rundt på ukjente stier i terrenget i Østmarka, men fikk inn et par kvalitetsøkter også.DSC_0254 (1024x920) (1024x920)

Her er uka:

Mandag: Formiddag: Tasla rundt i Alnaparken sammen med Melvin. 5 km på 30 min. Kveld: Denne jæveløkta på møllefaen. Sykla 15 min etterpå, slik som de svenske skijentene gjør vettu, for å kvitte seg med syre og lim og seigt slim som befinner seg i kroppen etter man har løpt i overfart. Sånn ser det ut i Alnaparken:DSC_0201 (576x1024) Alnaparken er egentlig bare et skikkelig fint sted på et ganske stygt sted; industriområdet i Groruddalen. Det er ingen der, bare noen ender, og elver, og bruer, og grusstier, og trapper, og trær og… trafikk. Utenfor. Men ikke i Alnaparken. Der er det ingen. Bare meg. Og det trives jeg godt med.DSC_0204 (576x1024) Bor tross alt i Norges mest folksomme dal.

Tirsdag: Begravelse. Ingen trening. Sosial trening er også trening, ja? Spiste kake og høye smørbrød, gråt en skvett, lo litt. Sånne ting man gjør i begravelser.
Onsdag: Formiddag: 2:15 t i Østmarka med Melvin, 15 km på sti/terreng.DSC_0188 (1024x576)  Er ingen der heller. Vi kan faktisk jogge 2 mil på sti midt i byen (Ok, ikke midt i byen, da) uten å treffe en levende sjel. Ingen døde sjeler heller, såvidt meg bekjent.
Ettermiddag: Runner’s high i Alnaparken, 12 km på 1:10. Flaksa rundt og klarte ikke å stoppe, spurta noen bakker og kjente på livet. Var vel litt letta da. Over at alt som var dritt var ferdig.
Torsdag: Morgen: Styrke 35 min. Fortsatt støl. Herregud. Ettermiddag: 15 tunge km på sti i Østmarka, med Melvin. 1:50 brukte vi på det.DSC_0223 (1024x576)
Fredag: Morgen: 30 min tasletur med Melvin i Alnaparken. Ettermiddag: Ellipsefuckingsdritt 45 min. Holdt ut fordi jeg fant på noen intervaller. 2 min moderat, 1 min pause. Overlevde. Var til og med helt greit.
Lørdag: 30 min tasling i skogen med Melvin.DSC_0224 (1024x576)
Søndag: Morgen: 1:40 på sti med Melvin, vi jogga til Lutvann og hadde det riktig så fint.DSC_0228 (1024x576)  Noen måtte bade etterpå.

Kveld: Anaerob/aerob 45 min uten pause på Stovnerbanen. DSC_0250 (576x1024)Treneren min fant en gammel skattekiste her om dagen, og ut fra den gravde han frem denne økta. Mer om den om litt.

Totalt: 13,5 timer trim. 106 km løping, 35 min styrke, 15 min sykkel og 45 min ellipse. Hoi! Så variert da, gitt. Mangler bare å lære meg å svømme og begynne med klatring og crossfit, så er jeg der. Eller ikke.DSC_0175 (576x1024)

Noen ganger, så bare spiser jeg dritt og går ut i skogen:DSC_0207 (1024x576)

Andre ganger, vil jeg bare sitte og drikke dritt når jeg kommer hjem, enten fra jobb eller trening, eller stort sett fra å ha gjort begge deler:DSC_0220 (1024x576)Det er bare slik jeg klarer å fortsette med dette. Gi litt slækk. Jeg orker ikke være sånn som er så flink hele tida, jeg vil bare løpe, liksom. Fordi jeg liker det. Og så vil jeg drikke masse øl.

Nå skal jeg fortelle om økta på Stovnerbanen. Husk at jeg løp 36 km på søndag. Dette var sisteøkta. Jeg får bare meldinger på øret om hvordan jeg skal løpe, og så gjør jeg det så godt jeg kan. Når jeg orker. Etter å ha spist og drukket dritt. Når jeg vil.

Vi kaller den “over-under-økta”. Det betyr over og under terskel. Her er mailen fra Mesteren (Gud!):

 

Økten består av 45 min. Oppvarming og nedjogging er ikke inkludert.
Du skal løpe  “etapper” på hver 5 min.. Den første er UNDER terskel, neste er rett over. Slik veksler du annenhver gang til du runder 45 min.. Ingen pause før du er ferdig.
Første 5 min er puls rundt 160.
Så direkte opp i 4:15 – tempo, ca puls 180. Siktemålet er å ligge rett over terskel de neste 5 min.. Du blir stiv.
Så legger du deg godt under terskelfart de neste 5 min., målet er å kvitte seg med syren før neste 5 min OVER.
Fortsett slik til du er igjennom.
Hvis du ikke er kvitt syren i løpet av de 5 min. under terskel, roer du ned enda mer neste gang.

 

Litt mer forståelig denne gangen. Jeg fikk grint meg til å løpe den på bane istedenfor på mølle.  

Jeg løp rett og slett 10 km på denne økta. No way! Joda. Ok, det var 9,92 km, men det er nært nok. Jeg grudde meg ihjel først, bare tusla rundt på banen, én runde til, én runde til, bare én runde til før jeg skal begynne, nei! én runde til. To runder til. Plutselig hadde jeg jogga 10 km først, og da måtte jeg jo bare sette i gang.

Her er gjennomføringa:kaggestadøkta

Det var slett ikke så ille som jeg skulle tro. Greit at jeg besvimte bittelitt de første 7 sekundene etter hver intervall over terskel, og det var litt uvant å ikke få ha pause, men bare måtte jogge videre, men så er jo 5 min ganske lenge å samle sammen nok hjerneceller til å orke å peise på i fem minutter til. Også er det jo bare 4 intervaller i overfart. Det er til å holde ut.

Jeg begynte litt pinglete, litt fordi jeg gikk rett fra under terskel til over terskel, men også fordi jeg er ei jævla pyse. Og det må jeg jobbe litt med etter maraton, om jeg noen gang skal bli rask på 10 km. Hvis jeg kan løpe i 4:00-fart uten å dø i fem minutter, klarer jeg det sikkert i 40 minutter også? Ja? Det er teoretisk mulig.

I morgen skal jeg løpe Gaupekollen Opp. På onsdag skal jeg løpe Sognsvann Rundt. Kanskje to runder, kanskje tre. Dette er det siste hardkjøret jeg skal gjøre før Oslo Maraton. Skal så klart perse i Oslos Bratteste uka etter maraton, men så! Så skal jeg legge meg i senga og bli der til neste år.